November 2022: I Guds stillhet får jeg være
Månedens salme november 2022
I Guds stillhet får jeg være / I Guds stille får eg vera (N13:458)
T: Jonas Jonson 1984
O: Øystein Thelle 2007
M: Norsk folketone (Lom)
November – er det stillhetens måned? De glødende høstfargene er borte, det kan være surt og kaldt, regn og sludd. Godt å finne en lun og varm plass innendørs, gi plass for stillhet og ettertanke. Salmeboken har et eget avsnitt for nettopp dette. Åtte salmer finner vi i avsnittet «Stillhet og ettertanke». Vi kan godt kalle det salmebokens «retreat-avsnitt». Her finner vi salmer som «Herre, gjør det stille i mitt indre» (454) og «Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren». Mindre kjent er kanskje denne månedens salme for november: «I Guds stillhet får jeg være» (458).
Teksten er skrevet av den tidligere svenske biskop og forfatter Jonas Jonson, født i 1939. Han er godt representert både som forfatter og oversetter i «Den svenska Psalmboken»». I Norsk salmebok har han to salmer. I tillegg til denne månedens salme finner vi martyrsalmen «Vi takkar Gud for alle dei som vitna» (nr 79), oversatt til nynorsk av Arve Brunvoll.
Øystein Thelle har oversatt «I Guds tystnad får jag vara» både til bokmål og nynorsk. Den svenske originalen har 4 vers. Disse er i den norske versjonen slått saman to og to, tilpasset en folketone frå Lom, opprinnelig til teksten «Eg ei vise vil no sjunge / um`n Blaut-Jo stal eit lamb». Et godt eksempel på at en verdslig nidvise om en viss Blaut-Jo kan bli til en meditativ og vakker salmemelodi.
Jonas Jonson skrev salmen til retreatstedet St. Davidsgården, like ved Rättvik i Sverige. Her er noen av hans egne tanker om salmen: «Få kristne blir spart for opplevelsen av Guds totale fravær, da det oppleves som om verden og menneskene er glemt og himmelen er lukket. Guds taushet, som denne salmen handler om, er annerledes. Den er åpen, varm og omfavnende, tillit og hvile i Guds barmhjertighet, vennskap uten prat, nærvær som det ikke stilles spørsmål ved». (Utdrag fra Stevnemøte med salmeboka, Vidar Kristensen, Eide forlag 2019).
Denne salmen kan lede til ettertanke, undring og bønn enten du befinner deg på en organisert retreatsamling eller har funnet ditt eget retreatsted, ditt eget stille rom ute i naturen, i en kirke eller i ditt eget hjem. Salmen gir ord som det er godt å hvile i: «I Guds stillhet får jeg være / rolig, ordløs uten krav. / Klare rom og åpne dager: / her en strand ved nådens hav. / Og i Guds godhet vil jeg hvile, /vet meg ønsket, elsket, sett, / øver meg i barnlig tillit, / søker høyt og dypt og bredt.» (vers 1)
Salmens jeg-person opplever en trygghet og et sterkt åndelig nærvær selv når Gud er taus. Først helt til slutt i det andre verset gis Gud stemme: «Og ved Guds hjerte er jeg båret / ømt tatt inn i Herrens favn. / Og mens gåtene fordypes, / hvisker Faderen mitt navn».
Gud som hvisker finner vi også i et par andre salmer. «Han hvisker om og om igjen; / Du er mitt barn, jeg er din venn» (563 Når jord og himmel møtes her). «Han hvisker: Følg meg hvor jeg går» (433 Da Herren kom til denne jord). Bare ett sted i Bibelen leser vi om Gud som hvisker: «Et ord listet seg til meg. Jeg hørte det hviske …» (Job 4,12). Det kan også gi assosiasjoner til profeten Elia som ikke møtte Gud i stormen, jordskjelvet og ilden, men «i lyden av skjør stillhet» (1 Kong 19).
Lytt til salmen på NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt» (Episode 17). Solist er Sunniva Eliassen. Hennes far, Ivar Jarle Eliassen, akkompagnerer.
November. Stillhetens måned?