Desember 2022: Røster fra himlen
Månedens salme desember 2022
Røster fra himlen bryter nattens fred (N13:71)
T: Eyvind Skeie 1997, fritt etter polsk motiv
M: Polsk folketone
Det bor mange polakker her i landet. Skulle noen av dem være på julegudstjeneste i Norge med Norsk salmebok nr. 71 på salmelisten, vil de nikke gjenkjennende og kanskje synge med på polsk: Wśród nocnej ciszy głos się rozchodzi. Polen har en rik julesangtradisjon og denne er av de aller mest populære. Alle kan den. Den benyttes blant annet som åpningssalme på midnattsmessen julaften i mange polske kirker. Både tekstforfatter og komponist er ukjent. Sangen har vært kjent helt siden begynnelsen av 1800-tallet og ble første gang publisert i en sangbok i 1853.
«Røster fra himlen» er en av flere polske julesanger som Eyvind Skeie gjendiktet til norsk på slutten av 1990-tallet. Flere av dem er publisert i Skeies egen salmebok, «316 Salmer og sanger» (2007).
Her er en meningsoversettelse fra polsk av det første verset: «I nattens stillhet en stemme sprer seg: / Stå opp gjetere, Gud er født for dere! / Gå så fort dere kan, skynd dere til Betlehem / for å hilse Herren.» Skeie har gjendiktet det slik: «Røster fra himlen bryter nattens fred. / Gjeterne finner Jesu fødested. / Under stjerner barnet hviler /griper krybbens strå og smiler. / Det er julenatt.»
Også i de to neste versene er Skeie ganske fri i forhold til den polske originalteksten. Men hovedmotivene fra denne har han fått med. Både originalteksten og Skeies gjendiktning understreker at barnet og frelseren Jesus var etterlengtet i «mer enn tusen år» (Skeie, vers 3). Både konger og profeter var blant dem som ventet og så frem mot Frelserens fødsel. Dette gir assosiasjoner til salmen «Hør nå godt nytt som på jorderik hendte» (N13:89). Her synger vi med Petter Dass sin tekst: «Konger og fyrster har hjertelig lengtet / etter å skue den herlige dag».
Det er mye teologi, ikke minst i detaljene i Skeies gjendiktning. Det tredje verset åpner med denne korte, men innholdsrike beskrivelse av barnet Jesus: «Barn, du som kjente Paradisets vår.» Med denne enkle og poetiske beskrivelsen får han minnet oss om at Jesus var med allerede ved skapelsen, slik det uttrykkes i den nikenske trosbekjennelsen: «Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt.»
Den polske originalteksten har 3 vers. Skeie har føyet til et fjerde, med en ekstra oppfordring til både engleskarer og kirken om å synge til barnets pris: «Syng engleskarer, i det store kor! / Syng, du Guds kirke, overalt på jord! / Han som troner i det høye, / og til jorden lot seg bøye / er i brød og vin.»
Avslutningen er både overraskende og genial. Her trekkes linjen fra inkarnasjonen til nattverden. Det er ganske uvanlig i julesangtradisjonen å få med at han som «ble menneske og tok bolig iblant oss (Joh 1,14) «er i brød og vin». Han er virkelig til stede i nattverden. Her kan vi møte han igjen og igjen. Flott at en enkel og folkelig julesang minner oss om akkurat det.
Norsk salmebok 2013 inneholder salmer fra flere land i verden enn tidligere norske salmebøker. Men bare én er fra Polen. «Røster fra himlen» er den første polske sang som er kommet med i en norsk salmebok. Det er ganske bemerkelsesverdig, med tanke på Polens rike sangtradisjon.
Gå inn på NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt» (4. episode) og syng salmen sammen med Vingrom seniorkor.
