Juni 2023: Eg har høyrt om ein stad i det høge
MÅNEDENS SALME JUNI 2023
Eg har høyrt om ein stad i det høge (N13:869)
T: Lydia Lithell 1947
O: Åge Haavik 1997
M: Aleksander L. Guriljev før 1858
Sist i Norsk salmebok finner vi 23 salmer, av både eldre og nyere dato, under temaet «Det kristne håpet». Himmellengsel var nok mer vanlig i tidligere tiders salmetekster. Men vi har ennå godt av å få løfte både blikket og stemmen og synge ut, sammen med hverandre, om det kristne håpet om «et liv i den kommende verden».
Månedens utvalgte salmetekst er skrevet av en svensk baptist, Lydia Lithell (1909–1957), som var organist, komponist og tekstforfatter. I 1947 var hun og ektefellen på en konsert med et russisk mannskor. Koret fremførte en russisk melodi som grep Lithell så sterkt at hun skrev en tekst til den. «Jag har hört om en stad ovan molnen» fikk etter hvert stor utbredelse i mange land, også i Norge, selv om det tok tid før den ble trykt i salme- og sangbøker. Åge Haavik står bak den velklingende nynorske oversettelsen – som først ble trykt i Salmer 1997.
Lydia Lithell fortalte om opplevelsen hun hadde da hun skrev teksten: «… aldrig har jag känt himlen så nära och förnummit glansen och härligheten så påtagligt som då. Hjärtat blev så fullt av tacksamhet och glädje över att jag, just jag, fick vara med bland dem, som ‘går till den staden’, till ett land utan sorg, utan nöd, utan strider.»
De tre versene begynner likt: «Eg har høyrt om …» Det er altså snakk om noe man har hørt om, ikke lest om. Vi kan tenke på et muntlig rykte; det starter med Jesu liv, død og oppstandelse; ryktet fortelles av Jesu disipler og tilhørere, av kvinnene ved den tomme graven; videre fra menneske til menneske, fra land til land og slekt til slekt opp gjennom århundrene – inntil ryktet når helt frem til oss, til vår tid, og vi synger ryktet videre: «Eg har høyrt om ein stad i det høge, over falmande jordiske rike» (vers 1).
«Eg har høyrt om eit land utan tårer» begynner vers 2, med det velkjente trøstebildet fra Johannes’ åpenbaring: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer» (Åp 21,4). Vers 3 begynner med «Eg har høyrt om den snøkvite drakta», som bringer inn Johannes’ storslåtte syn av «en skare så stor at ingen kunne telle den (…) kledd i hvite kapper» (Åp 7,9).
Blant disse mektige, bibelske bildene, finner vi i midten av hvert vers et ganske jordnært, personlig gledesutbrudd: «… og ein gong, tenk, ein gong er eg der!»
Melodien er skrevet av den russiske komponisten Aleksander Guriljev (1803–1858) og hadde tekst av den russiske bondedikteren Ivan Makarov (1825–1852). Teksten handler om en kusk som kjører med hest og vogn langs en støvete landevei mens han tenker med vemod på gamle dager. Mens Makarovs tekst rommer en lengsel etter det som var, lengter Lithells tekst frem mot det som skal komme. Men begge tekstene har en lengsel i seg som står godt til melodiens både enkle og mektige preg.
Salmen brukes en del som solosang ved gravferd. Den har imidlertid såpass «trøkk» at den gjør seg minst like godt som fellessang, gjerne som gudstjenestens avslutningssalme.
Klikk her og hør salmen med Fosenlagets Sangkor i NRK-produksjonen «Salmeboka minutt for minutt» (Episode 32).
Hovedkilder: «Nytt norsk salmeleksikon» bd. IV (hovedred.: Stig Wernø Holter, Fagbokforlaget 2018) og «Stevnemøte med salmeboka» (Vidar Kristensen, Eide forlag 2019).
