Oktober 2014: Dypt heller året i sin gang
Månedens salme oktober 2014
Dypt heller året i sin gang (N13:842)
T: Caspar Johannes Boye 1833
M: Carl Nielsen 1933
Det finnes ikke mange salmer i Norsk salmebok med direkte relasjon til høst. «Dypt heller året i sin gang» er en av de få, som antyder naturens gang når fuglestemmene forstummer og bladene gulner.
Forfatteren Caspar Johannes Boye ble født i Norge i 1791, men hadde hele sin livsgjerning i Danmark.
Boye var ivrig og temperamentsfull som ung, og hans politiske dikt Nor til Dana, skrevet i 1814 som en oppfordring til Norges løsrivelse fra Danmark, ble betraktet som statsfiendtlig virksomhet i Danmark. En stund var han derfor ettersøkt av danske myndigheter.
Boye ble prest i 1826 og virket ved kirker i Helsingør og København, hvor han med sin vakre stemme og sin poetiske stil ble en ettertraktet predikant. Hans diktning startet med 22 gjendiktninger av Davidssalmer og fortsatte med andre salmer frem til hans død i 1853 under den store koleraepidemien. Teksten til «Dypt heller året i sin gang» ble første gang publisert i C.J. Boye «Aandelige Digte og Sange» 1833, som en «Efteraarspsalme».
Salmen tar sitt utgangspunkt i naturens efterår/høst, men den berører flere av naturens årstider og kirkeårets høydepunkter. Allerede i andre vers dreier tanken i retning av menneskelivet. Over for alt som visner og forgår, finnes det noe som er urokkelig: Guds velde og Guds kjærlighet, slik det åpenbarer seg i julebudskapet og i korset på Golgata – treet som aldri visner.
Salmen slutter med løftet om en evig vår, takket være Kristi oppstandelse fra de døde.
Denne høstsalmen fikk stor utbredelse i danske sang- og salmebøker. Den skal ha vært en av dikterpresten Kaj Munks yndlingssalmer. I Norge kom den først inn i Landstads reviderte salmebok (1926), deretter i Norsk salmebok 1985, og nå også i Norsk salmebok 2013.
Noen vil sikkert kjenne denne salmen til Henrik Toftes melodi, den samme som vi synger til «Jeg folder mine hender små» på (N13 731). Denne var angitt i Norsk salmebok 1985. I den nye salmeboken er det Carl Nielsens lyriske melodi som er valgt, en melodi som også synges til «Min Jesus lat mitt hjarta få» (N13 180).