Mars 2015: Da Herren kom til denne jord
Månedens salme mars 2015
Da Herren kom til denne jord (N 13 433)
T: John Bell og Graham Maule 1987
O: Hans-Olav Mørk 2000
M: Engelsk folketone
I et lite hefte fra Iona Community /Skottland, 1989, finnes salmen «When God Almighty came to earth» - med overskriften «GOD ON EARTH»: Gud på jorden.
Dette heftet med liturgier og sange , A Wee Worship Book, er utgitt av «Wild Goose Worship Group», signert John Bell og Graham Maule.
Det fortelles i forordet at samlingen egentlig bare var tenkt til bruk i kirker og menigheter i England/Skottland, men på vingene til «a wild goose» hadde plutselig sanger og tekster fløyet over hele verden! (Wild Goose er et keltisk symbol for Den hellige Ånd).
Salmen «fløy» også til Norge, og ble i 2000 utgitt i boken «Sanger fra Vest» (Verbum Forlag).
Salmen er bearbeidet og oversatt av Hans-Olav Mørk i den versjon vi nå har i Norsk salmebok.
Originalteksten på engelsk (When God Almighty came to earth») finnes i Hymns in English, nr 45 (Eide Forlag, 2014).
Melodien er en folketone "The Water Is Wide" (også kalt "O Waly, Waly") til en folkesang av skotsk opprinnelse, kjent tilbake til 1600 tallet.
GUD HOS OSS
Hans-Olav Mørk forteller om tilblivelsen:
Salmen «Gud hos oss» rommer et språk og et univers av motiver som jeg vandret ut og inn av gjennom fjorten år som gateprest i Kirkens bymisjon i Oslo. Det er byens univers og menneskenes erfaringer. Det at Gud ble menneske i Jesus og opplevde, tenkte og følte det et menneske gjør, har for alltid gjort mennesket og menneskelig erfaring hellig.
Menneskeverdet er truet hele tiden, og Gud har gått inn i disse truslene og båret dem på kroppen. Samtidig har Gud for alltid identifisert seg med vårt medmenneske. Et menneske som ser et medmenneske med bekreftelse, omsorg og respekt, gjør det Gud vil at menneskene skal gjøre mot hverandre: elsker sitt medmenneske som seg selv. Den som nedverdiger et medmenneske, nedverdiger Gud.
Oversettelsen av sangen «God with us» ble til mens jeg vandret i mitt lokale byrom, Sandvika i Bærum. Det var mørk høst, og lysene glitret i Sandvikselvas svarte overflate. Jeg har alltid lagt vekt på at de tekstene jeg lager, skal være gode å synge. I denne oversettelsen syntes jeg at vokalene falt på plass sammen med bildene. Gode vokaler på lange toner. Det var spennende å finne en avslutning som kunne skape nok enderim til alle versene. «Følg meg hvor jeg går» ga en slik mulighet.
I den versjonen som er trykt i «Sanger fra Vest», prøvde jeg å variere rim-ord i hvert vers. Til slutt var det bare «slår» igjen: «Han hvisker når vår time slår …». Dette motivet er ganske langt fra den engelske teksten, og da salmen ble tatt inn i Salmeboka, gikk jeg tilbake og leste originalen på nytt: «and though no words may voice his plea …». Denne linjen kaller på en oversettelse som ikke ser helt fram mot oppgjøret ved tidens ende, men som stanser her og nå: «en ordløs bønn fra åpne sår». Det ble en linje tilbake til Jesu menneskelighet i andre vers: «Han kjente glede, han fikk sår».
På denne måten opplevde jeg at den gatenære Jesus som jeg kjenner, tok bolig i mitt eget byrom gjennom denne salmen. Derfor er salmen også blitt en oppfordring til kirken om å være til stede sammen med Jesus ute i byens rom, hvor det nå måtte være i bygd eller by. Kirken må se mennesker slik Jesus ser oss og finne dem som er åpne for å la Ordets såkorn slå rot. Ofte er det dem som andre ser bort fra når de går forbi eller tenker på hva eller hvem som er viktig her i verden. Men i kirken er det periferien som er sentrum, for det er der vi møter Kristus i dag.
© Hans-Olav Mørk 2014. Gjengitt med tillatelse fra opphavspersonen.