Mai 2024: O Jesus, du som fyller alt i alle
MÅNEDENS SALME MAI 2024
O Jesus, du som fyller alt i alle (N13:354)
T og M: Aage Samuelsen 1947
Presentert av Gisle Skeie (teolog)
Aage Samuelsen (1915–1987), eller «Herrens hurragutt» som pressen gjerne kalte ham, hadde en overveldende omvendelsesopplevelse i 1944. Senere ledet han en stor og langvarig vekkelse i Skien-området og reiste rundt som taler og sanger i flere tiår – med bred folkelig appell. «Broder Aage» var også en salvelsesfylt urokråke, og gjennom hele livet slet han med et tilbakevendende alkoholproblem. Både på grunn av og på tross av dette ble han en svært folkekjær skikkelse, og innspillingene hans solgte svært godt.
Av mer enn 300 sanger Samuelsen skrev, er O Jesus, du som fyller alt i alle kanskje den aller mest kjente. Den er også alene om å ha fått plass i Norsk salmebok (og først i Salmer 1997). Han fortalte selv om hvordan sangen ble til, og det skjedde mens han var underveis med en møteserie i Evangeliesalen på Grünerløkka:
«Jeg var da i et hjem og spiste middag. Etter middagen skulle jeg legge meg på sofaen og hvile litt. Klokken var halv fire, og jeg hadde bare ligget i fem minutter, så hørte jeg en vidunderlig melodi og sang. Jeg reiste meg opp, grep blokk og penn og skrev teksten ned med en gang. Da jeg sang denne sangen på møtet, falt ånden over hele salen. Kveld etter kveld sang jeg den, og mange sjeler ble frelst.»
Teksten bærer da også preg av å være blitt til der og da. Den stråler ikke av nidkjært salmehåndverk, og det er ikke lett å analysere hvilke motiver, bilder og temaer som bearbeides og utfoldes. Teksten inneholder også en del kristelige klisjeer og kanaanspråk, og dens sødmefylte inderlighet kan sikkert kjennes fremmed eller klam for noen.
Likevel. Det er som om det skjer noe, idet en forsamling (eller Elias Akselsen!) stemmer i melodiens åpningsløft og synger ut: «O Jesus, du som fyller alt i alle, / som rik på miskunnhet og nåde er, / jeg lik Maria for din fot vil falle (...)». Se det for deg: Han står der fremme, i et lite, overfylt forsamlingshus; ranglefanten og dansebandmusikeren, frelst og fri, men likevel så åpenbart avhengig av Jesu nåde; atmosfæren i rommet er intens og ildfull – og broder Aage synger det siste verset: «Jeg intet annet ønske har på ferden / enn blott å være deg et nådens kar (...) Du er mitt alt, o Jesus, du er livet!»
Det er som om teksten ikke kommer til sin rett, før den synges på akkurat denne melodien: En slags melankolsk tangomelodi med en umiddelbar inderlighet i seg som løfter og gir liv til teksten.
Samuelsen-biografene Tor Edvin Dahl og Jon Gangdal har treffende skrevet om sangen: «Det lyder merkelig oppriktig. Dette er søndags-Aage, en høytidsstemt og alvorsfylt mann som etter beste evne prøver å strekke armene oppover mot Gud.»
Ja, dette er en oppriktig sang fra en som ikke får livet helt til, men som prøver, igjen og igjen. Kanskje er det derfor sangen treffer så bredt, også utenfor sjangerens målgruppe? Vi er jo så mange som prøver, men føler at vi ikke strekker til, som lengter etter å kjenne nåden som en levende kraft i våre liv. Det er kanskje dette sangen klarer å gi et troverdig uttrykk for? Passende var det i alle fall, da sangeren Ruth Reese i Aage Samuelsens begravelse fremførte «Oh Lord, he did the best he could, so give him a crown».
Melodisk kuriosa for den spesielt interesserte: Selv sang Samuelsen alltid opptakten på de tre samme tonene (fiss). Men da Egil Hovland arrangerte sangen for kor og orgel, endret han den siste opptaktstonen (til h) – og slik står den notert i Norsk salmebok.
Gjennom årene er det gjort svært mange innspillinger av sangen, med artister som Elias Akselsen (som har gitt ut et helt album med Aage Samuelsens sanger), Odd Nordstoga og Oslo Gospel Choir. Søk på strømmetjenesten du bruker, så finner ud mange ulike versjoner av sangen.
KLIKK HER FOR Å HØRE SALMEN med Ranheim mannskor i NRK-produksjonen Salmeboka minutt for minutt (episode 13).
Kilder: «Nytt norsk salmeleksikon» bd. IV (hovedred.: Stig Wernø Holter, Fagbokforlaget 2018) og «Stevnemøte med salmeboka» (Vidar Kristensen, Eide forlag 2019)