Sommer 2024: Jeg synger meg en blå, blå salme
MÅNEDENS SALME SOMMER 2024
Jeg synger meg en blå, blå salme (N13:832)
T: Erik Bye 1994
M: Henning Sommerro 1994
Presentert av Gisle Skeie, teolog
Erik Bye (1926–2004) var i mange tiår en av landets store kulturpersonligheter – visesanger, dikter, journalist og TV–ansikt. «Blå salme», som er denne salmens originaltittel, var med på Byes album Langt nord i livet (Kirkelig Kulturverksted 1994). Salmen, eller visen, ble raskt populær – og i 2013 kom den altså med i Norsk salmebok, etter først å ha vært tatt inn i Salmer 1997. At «Blå salme» skulle reise hele veien inn i salmeboka, var neppe i Byes tanker.
Fargen blå spiller på en viss melankoli, som i det engelske «blue(s)», og er samtidig en farge for kvelden. Det er nesten så man kan se for seg Erik Bye sitte alene på bryggekanten en sen sommerkveld og synge denne sangen for seg selv. I alle fall begynner teksten på ettertenksomt, nynnende vis og scenen settes: «Jeg synger meg en blå, blå salme / når dagen svinger hatten til farvel / og ror med sakte åretak mot strender / dit alle dager ror når det blir kveld.»
I andre vers takkes det for «all grøde som ble min», for dager og netter, for barn som går i tunet og for «gode kjærtegn mot mitt kinn». Men det takkes også for urolige våkenetter som «ga min dag et dunkelt drag / jeg aldri helt forsto». Akkurat hva dette dunkle draget består i, blir opp til den enkelte å fylle med innhold. Men, det er en fin ting ved teksten at den ikke nøyer seg med å beskrive en ren idyll, men også har dette åpne rommet for en uro – noe blått – som livet også har nok av å by på.
Bildene i de to første versene gir mange assosiasjoner til nordisk sommer. Her finnes både en robåt, sankthansormer som gløder i gresset, lyse døgn og barneskritt i tunet. Det er hverdagslige og kjente bilder som vekker varm (og kanskje lett melankolsk) gjenkjennelse hos de fleste.
I siste vers bringes noe høstlig inn med bildet av «du Hånd som sanker». Det skjer en bevegelse fra de lange, lyse sommerdøgnene til innhøsting og avslutning. Men, det er ikke en dyster avslutning. I stedet løftes blikket og stemmen «til deg, du Hånd som sanker og som sår» og bringer samtidig inn et bibelsk såmannsmotiv. Og det er den samme guddommelige hånden som i fortsettelsen senker seg «med signing over jorden / med legedom for alle våre sår».
Det er i det siste verset vi finner salmens enkle, men klare gudshenvendelse. Og den følges av en annen utvidelse, ved at tekstens jeg byttes ut med et stort vi: «Så synger vi vår salme.»
«Blå salme» er fylt av ro, ettertanke og varme, både i tekst og melodi. Det er ikke til å undre seg over at «Blå salme» er mye brukt ved gravferd – ofte som soloinnslag, men iblant også som fellessang. Melodien inneholder noen uvanlige sprang og vendinger, men den fungerer godt som allsang. Henning Sommerro har truffet tekstens stemning godt, slik at tekst og melodi rett og slett hører sammen og blir en uatskillelig helhet. Sommerro har for øvrig åtte melodier i Norsk salmebok.
Foruten Erik Bye selv, har også andre artister gjort sine innspillinger av «Blå salme» –med versjonene til Solveig Slettahjell og Hilde Heltberg som de kanskje mest kjente.
KLIKK HER OG HØR SALMEN i NRK-produksjonen Salmeboka minutt for minutt (episode 31), fremført av solist Sverre Johan Aal og korene Levanger kantori og KoRissa.
Kilder: «Nytt norsk salmeleksikon» bd. IV (hovedred.: Stig Wernø Holter, Fagbokforlaget 2018) og «Stevnemøte med salmeboka» (Vidar Kristensen, Eide forlag 2019)