Januar 2017: Av dypest nød jeg rope må
Estrid Hessellund og Sindre Eide: Månedens salme januar 2017
Av dypest nød jeg rope må (N13:745)
T: Martin Luther 1524, etter Sal 130
O: M.B. Landstad 1855 / justert NoS (1985)
M: Martin Luther 1524 / Johan Walter 1524
I 2017 feires reformasjonsjubileet i lutherske kirker over hele verden. Det er 500 år siden Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøren i Worms. I den anledning har vi valgt en salme med både tekst og melodi av Martin Luther som månedens salme. Melodien komponerte han sammen med Johann Walter, en av de tidligste kantorene i den lutherske kirke, og mange av melodiene til Luthers salmer ble til i samarbeid med ham.
I omfang utgjør Luthers salmer en beskjeden del av hans forfatterskap. Men vurdert ut fra sin betydning både i samtid og ettertid er salmene, samt katekismene og bibeloversettelsen til tysk, det av Luthers litterære virke som har hatt mest å si for kirkens alminnelige liv.
Luthers store visjon var en gudstjeneste med både bibellesning og salmesang på morsmålet. Han skriver om dette i et brev til sin gode venn og medarbeider Georg Spalatin, sannsynligvis i desember 1523: «Nåde og fred. Etter profeters og kirkefedres eksempel tenker jeg på å skape tyske salmer for folket, d.e. åndelige salmer, for at Guds ord kan bli i folket også ved sangens hjelp» (Kilde: Nytt norsk salmeleksikon, bind I). Han klaget over mangel på diktere og utfordret Spalatin til å bidra. Selv kom han med sine mer enn 40 salmer til å bidra mer enn de fleste. I Norsk salmebok 2013 finner vi 13 tekster og 4 oversettelser av Luther. Mange av disse fortjener å bli sunget mye oftere både på gudstjenester og på andre samlinger.
Allerede i brevet til Spalatin nevner Luther at han selv har skrevet en salme utfra Salme 130 i Det gamle testamentet. «Aus tiefer Not» (Av dypest nød) er en av de aller første salmene Luther skrev, og den finnes i flere sangbøker som kom ut i 1524. Allerede i 1528 ble den oversatt til dansk, og har siden vært fast innslag i nordiske salmebøker. Fra dypet roper jeg til deg, Herre, Herre hør min røst! Vend øret til mitt rop om nåde (Salme 130,1-2). Slik gjendikter Luther disse ordene, her i M.B Landstads oversettelse fra 1855: Av dypest nød jeg rope må, / o Herre du meg høre! / Ditt nådens øre akte på / den bønn jeg frem vil føre.
Vanligvis er Luther ganske fri i sine gjendiktninger av salmer fra Salmenes bok, men i «Aus tiefer Not» følger han teksten fra Salme 130, ganske nøye, vers for vers. Det sentrale i den gammeltestamentlige salmen handler om Guds nåde og tilgivelse. Disse ordene var viktige for Luther i den sjelekamp han kjempet for å finne en nådig Gud: Dersom du, Herre, vil gjemme på syndeskyld, hvem kan da bli stående? Men hos deg er tilgivelse, så vi skal frykte deg. Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter, jeg venter på hans ord (Salme 130,3-5)
Syndstilgivelse som frukt av Guds nåde – det er et hovedmotiv hos Luther. Og i denne månedens salme kommer det sterkt til uttrykk. Om enn vår synd er tung og stor, / langt større er Guds nåde! Slik innledes det siste verset i Luthers salme. Og selv om Luthers og hans samtids forestillinger om Guds dom og helvetes pinsler var annerledes enn vår tids livsfølelse, er budskapet som denne salmen formidler, både oppbyggelig og aktuelt også for oss i 2017. Slik uttrykkes det i salmens avslutning: Tross all den synd som her er til,/ han hyrden er som frelse vil / og fri sitt folk av nøden.
Syng gjerne salmen sammen med Øksendal songlag fra NRK-sendingen «Salmeboka minutt for minutt» (søk på www.nrk.no/TV).