Februar 2017: För att du inte tog det gudomliga
Estrid Hessellund og Sindre Eide:
Månedens salme februar 2017
För att du inte tog det gudomliga (N13:358)
T: Olov Hartman 1970
M: Börge Ring (1975)
Det finnes mange poetiske tekster i Bibelen, og de ble sikkert resitert og/eller sunget, som f.eks. salmene i Salmenes bok, - men uten at vi kjenner melodiene i dag. En av de meste kjente salmetekster i Det ny testamentet er Filipperhymnen (Fil 2,5-11):
La det samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov å være Gud lik,
men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.
Da han sto frem som menneske,
fornedret han seg selv og ble lydig til døden, jan døden på korset.
Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste
og gitt han navnet over alle navn.
I Jesus navn skal derfor hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!
Månedens salme «För att du inte tog det gudomliga» er en gjendiktning av denne hymnen, skrevet av den svenske prest og salmedikter Olov Hartman (1906-1086). Salmen er en tolkning av det sentrale kristne begrep inkarnasjon: læren om at Gud selv ble menneske i Jesus Kristus.
Olov Hartman mest kjente salmer i Norsk salmebok er nok «Livet vant, dets navn er Jesus» (N13 207) og «Takk, Gud, for alle gode ting» (N13 290). «För att du inte tok det gudomliga» var også godt kjent i mange miljøer i Norge før den kom med i Salmer 1997, og nå også i N13, i den svenske originalversjonen.
Olov Hartman var direktør for Sigtunastiftelsen, et svensk kultursenter i mange år. Han har fortalt at han fikk inspirasjon til salmen på en økumenisk retreat på Sigtunastiftelsen i den stille uken 1970. "Jag gick under pauserna fram och tillbaka i Olaus Petri-kapellet och mediterade över Palmsöndagens episteltext, Fil 2:5-11. Det som då grep mig var ett krucifix som "växte" fram ur texten:
För att du inte
tog det gudomliga
dig till en krona,
för at du valde
smälek och fattigdom
vet vi vem Gud är.
De tre første vers i salmen begynner med et forklarende, tilbakeskuende "För att" (fordi),
de to siste versene med et fremadrettet "Därför" (derfor). Efter Kristus er alt blitt annerledes.
I alle vers fortelles selve hovedanliggendet i siste verslinje:
hvem Gud er, hva Gud er, hvor Gud er, og at Jesus er Herre.
I Hartmans konsentrerte tekst gir han svar på det fundamentale spørsmål som folk har stillet fra tidenes morgen, og som stadig stilles: Hvem er Gud? Hva er Gud? Hvor er Gud nå?
Hartman svarer: Gud er her gjennom Jesus Kristus, i møte med fornedrelse, fattigdom, lidelse og ensomhet.
Salmen avsluttes med den første kristne trosbekjennelse som vi kjenner: Jesus Kristus er Herre
(Fil 2,11). Denne «åpenbaring» og denne tematikk gjør det naturlig å bruke salmen i åpenbaringstiden i kirkeåret.
I den svenske og den danske salmebok står Hartmans salme oppført med to melodier, den ene av komponisten Ingmar Milveden, som skrev melodi til teksten allerede i 1970. Den andre melodi av trubadur, prest, lærer og skribent Börje Ring (f.1946). Rings melodi er den mest brukte, også i Sverige, og det er også den som er med i Norsk salmebok. Olov Hartman skrev engang: «Med Börje Rings melodi har denne salmen fått vinger og er kommet frem til nye steder». Det ser ut til å stemme! Salmen er i 2016 også oversatt til engelsk av den svenske salmedikter Per Harling.