November 2023: Nu vill jag sjunga om moders-vingen
Av Gisle Skeie
vikarprest i Bærum prosti
(tidl. redaktør i Eide forlag)
gs923@kirken.no
Nu vill jag sjunga om moders-vingen (N13:316)
T: Lina Sandell 1876
M: Carola Häggkvist 1998
Lina Sandell (1832–1903) kom tidlig med i den store vekkelsen i Sverige rundt midten av 1800–tallet, der Carl Olof Rosenius var den sentrale lederskikkelsen. Hennes sanger fikk raskt stor utbredelse, og her i Norge skjedde det særlig gjennom Sangboken som hadde 31 Sandell-sanger i 1955–utgaven.
Da Sandell døde, var hun blitt en av Sveriges mest kjente og kjære sangforfattere. I begravelsen i Stockholm, kom det et tusentalls mennesker. Ute ved graven brøt alle ut i mektig allsang med Sandells egne ord: «Tryggare kan ingen vara änn Guds lilla barnaskara.» Dette er også innskriften på gravstøtten.
Nu vill jag sjunga om moders-vingen ble først trykt som et dikt i ukebladet Stads-Missionären i 1864. Teksten viser et av særpregene ved Sandells forfatterskap: Hun brukte gjerne feminine gudsbilder, inspirert av Bibelens rike og mangfoldige bildespråk om Gud. Ifølge den svenske forfatterpresten og Sandell-eksperten Per Harling, finnes det morsassosiasjoner i hele 59 av Sandells tekster. I Nu vill jag sjunga går ordene «moders-vingen» og «modershjärtat» igjen.
«Moders-vingen» fører naturligvis tankene til fugleverdenen. I Jesu klage over Jerusalem (Matt 23,37), sier han: «Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine.» Da Sandells tekst ble trykt i 1875 (i boken Sånger til Lammets lof), var tittelen nettopp «Moderswingen», med en henvisning til Jes 31,5: «Lik flygende fugler skal Herren over hærskarene forsvare Jerusalem (...)». Og i Salmenes bok finnes flere fuglebilder, som i Sal 91,4: «Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær.»
«Modershjärtet» betegner den varme, beskyttende morskjærligheten som omslutter og trøster barnet – og som har inspirert mange av Bibelens forfattere. I Jes 49,15 står det: «Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar?» Og i Jes 66,13: «Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere.»
I omkvedet synger vi: «Vem fattar höjden, vem mäter djupet / utav den kärlek som för oss dog?» Det leder tankene til Ef 3,18–19: «Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.»
Lina Sandell opplevde flere tragiske hendelser i livet. Som ung ble hun øyenvitne til farens drukningsdød. Senere ble hun og ektemannen Carl Oscar Berg foreldre til en gutt som døde ved fødselen, og flere barn fikk de ikke. Også mot denne bakgrunnen, er det tydelig at Nu vill jag sjunga er mer enn «bare» en koselig vise om Guds omsorg. Teksten rommer smertefulle og vonde livserfaringer. I siste vers vil jeg-et «glämma all livets smärta (...) Och tyst mig gömma blott vid det hjärta / vars nåd och huldhet (godhet) jag nu fått se».
I Norsk salmebok er salmen tematisk plassert under Guds omsorg. Den passer godt også under Trengsel og trøst.
Opp gjennom årene er det flere komponister som har tonesatt Nu vill jag sjunga. Melodien i Norsk salmebok er av Carola Häggkvist, som tok sangen med på sitt populære Lina Sandell-album Blott en dag, produsert av Erik Hillestad og utgitt på Kirkelig Kulturverksted i 1998. Carola gjorde et av versene, «Det modershjärtat har ej sin like i trofast kärlek (...)», til omkved – og det er slik den står i salmeboka.
KLIKK HER – HØR SALMEN med solist Siri Nordli Leirvik i NRK-produksjonen «Salmeboka minutt for minutt» (Episode 12).
Hovedkilder: «Stevnemøte med salmeboka» (Vidar Kristensen, Eide forlag 2019) og «Nytt norsk salmeleksikon» bd. IV (hovedred.: Stig Wernø Holter, Fagbokforlaget 2018).
Foto av Martin Adams fra Unsplash