Oktober 2024: O store Gud, som hjelpe kan

MÅNEDENS SALME OKTOBER 2024

O store Gud, som hjelpe kan (N13:815)

T: Petter Dass før 1707
M: Ola Bremnes 1995

Presentert av Gisle Skeie, prest i Bærum

Denne månedens salme er ikke rykende fersk, men har rukket å bli noen hundre år gammel – i hvert fall teksten, som er signert Petter Dass (1647–1707). Men den har ikke vært med i noen av kirkens salmebøker før Norsk salmebok 2013, med en melodi komponert av den høyst nålevende visekunstneren Ola Bremnes.

Tekstens opphavshistorie og datering er ukjent. I Dass sine Samlede verker har den tittelen Aften-suk og står plassert mellom leilighetsdiktene. Men det er lite som tyder på at teksten ble skrevet til en bestemt anledning, og man vet ikke hvorfor den er plassert akkurat der.

I Nytt norsk salmeleksikon opplyses det at aftensukk gjerne var «korte, ustrofa bøner som kan følgja etter ein lengre salme». Vi vet ikke hvilken Dass-salme dette aftensukket i tilfelle var knyttet til, og det er heller ingen kilder som tyder på at teksten i seg selv har vært brukt som salme tidligere. Aftensukkene (eller hjertesukk som det het hos Thomas Kingo) var poetiske bønner – med fast rim og rytme, men ikke ordnet i vers. I salmebokas versjon er tekstens inndeling i tre vers en følge av Bremnes sin melodi.

Første vers tar oss rett ut i Nordlands brusende hav – med en bønn om at Gud skal hjelpe dem som ferdes «i de store vann, / se med ditt guddomsøye / til alle som på havet er. / Bevare dem fra grunn og skjær».

Andre vers begynner med en bønn om at englene skal følge dem trygt på veien tilbake til hus og hjem. Så følger en bønn om at Gud skal gi «fisk og sild (...) og daglig brød (...), gi fattigfolk sin føde!». Det er en naturlig fortsettelse av første vers – ved at det nå handler om hva folket ute på havet har med seg tilbake til folket på land.

Tredje vers er en bønn om syndstilgivelse, «for hans skyld som på korset stod». Uttrykket «stå på korset» er kjent fra mange eldre tekster, og på malerier kan man se den korsfestede stå med føttene på et lite brett – noe som skulle gjøre døden ekstra smertefull ved at det tok lengre tid før døden inntraff. Teksten rundes så av med en bønn om å få bo i landet «med fred / og med en god samvittighet».

Ola Bremnes har jobbet mye med tekster av Petter Dass og gjort en unik innsats for å hente både kjente og ukjente Dass-tekster frem i lyset. Da han tonesatte Aften-suk kalte han den for En smuk aftensang og inkluderte den på albumutgivelsen Vær hilset! (Grappa musikkforlag 1995). Det er en fin melodi, særlig for kor eller solist, men den kan nok være en smule krevende som fellessalme. I salmeboka er den plassert under vignetten «kveld».

Nytt norsk salmeleksikon kan tipse oss om en annen melodi til dette aftensukket fra den gamle soknepresten på Alstahaug: En nydelig folketone fra Møre og Romsdal, sunget av Sigrid Randers-Pehrson (søk på hennes navn på YouTube, så finner du den lett). Her er stemningen mer ettertenksom – ja, mer som en sunget kveldsbønn.

Bremnes’ versjon (altså den samme som i salmeboka) kan du høre i NRK-produksjonen Salmeboka minutt for minutt (episode 30), fremført av Byneset songlag med korsats av Bjørn Andor Drage.

* 

Hovedkilde: «Nytt norsk salmeleksikon» bd. IV (hovedred.: Stig Wernø Holter, Fagbokforlaget 2018)

«De syv søstre» i Alstahaug i Nordland. (Foto: Fri lisens)