Mars 2014: Å skjønnest rose på vår jord
Estrid Hessellund & Sindre Eide:
Månedens salme mars 2014
Å skjønnest rose på vår jord! (N13:122)
T Engelsk ca. 1420
O Svein Ellingsen 1986
M Iver Kleive 1996
Som månedens salme i mars har vi valgt en av salmene som står i avsnittet «Maria budskapsdag» i salmeboken. I år kommer denne dagen på nest siste søndag i mars (23. mars), og det er mange fine salmer å velge mellom.
Den salmen vi har valgt, bruker rosemotivet om Maria: «Å skjønnnest rose på vår jord! Maria jomfru, Jesu mor!» Noen av våre julesalmer har rose-motivet, hvor rosen er et bilde på Kristus, det nyfødte barnet: “Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann» (N13 33) og «Den yndigste rose er funnet» (N13 35). Men tilbake fra middelalderen har rosemotivet også vært brukt om Jesu mor Maria, slik som i denne salmen.
Den engelske teksten fra middelalderen, med ukjent forfatter, “There is no rose of such virtue”, er brukt av flere komponister, bl.a. Benjamin Britten i «A Ceremony of Carols». Sangeren Sting har i vårt århundre utgitt flere CD’er hvor han har denne teksten med. På youtube finner vi en innspilling hvor Sting benytter en gammel middelaldermelodi som regnes som originalmelodien til salmen. KLIKK OG LYTT PÅ YOUTUBE
Denne middelaldermelodien var med i forslaget til ny Norsk salmebok, «Salmebok 2008»
(nr. 39A). Men i Norsk salmebok 2013 var det den andre foreslåtte melodien som ble valgt, komponert av Iver Kleive i 1996.
Kleive komponerte melodien til sin musikalske fortelling om Jesusbarnet, «Juleevangeliet. Den ble spilt inn med hans eget kor, Oslo Bach-kor, solister og Jon Eikemo som forteller, og utgitt på CD av Kirkelig kulturverksted i 1998. Kleives vakre melodi kler teksten på en utmerket måte, og den er utvilsomt mer sangbar for en forsamling enn den gamle middelaldermelodien.
KLIKK OG LYTT PÅ YOUTUBE
Svein Ellingsens oversettelse er en nydelig gjendiktning av den engelske originalteksten. Han har beholdt de hemmelighetsfulle latinske uttrykkene som avslutter hvert av versene. Det andre verset uttrykker «at den frukt som rosen til oss bar, er alle våre lengslers svar». Og så sammenfattes verset med ordene på latin, «RES MIRANDA. RES MIRANDA», som kan oversettes med «vidunderlig sak». Oversettelse også av de andre latinske uttrykkene står i salmeboken, som merknad etter salmen:
PARI FORMA: «av ens form», dvs. av samme vesen.
GAUDEAMUS: «la oss glede oss».
TRANSEAMUS: «la oss gå over, dvs. over fra den jordiske til den himmelske glede».
De latinske uttrykkene bidrar til undring over mysteriet, at Maria, «den skjønneste rose på vår jord», fikk kallet å bære frem Gudsbarnet og Menneskebarnet. Slik synger vi i det femte verset:
All jordisk lyst og vinning glem
for gleden født i Betlehem
TRANSEAMUS, TRANSEAMUS.
Maria budskapsdag er en gledens og undringens dag midt i fastetiden, en tid som kaller oss til ettertanke med hensyn til hvordan vi lever og hva som er viktig i livet vårt. Å synge denne sangen i fastetiden, en sang som like godt kan synges som en julesang, minner oss om at barnet som kalles «gleden født i Betlehem» gikk den tunge veien fra vugge til grav for vår skyld. Gjennom fastetiden, inn i den stille ukens smerte, frem mot håpet og gleden som fødes på ny påskedags morgen, kan vi synge med salmens tredje vers:
Å duft av himmel! Gud er nær!
Gud Fader, Sønn og Ånd er her.
Pari forma. Pari forma.