Oktober 2017: Amazing grace!
Estrid Hessellund og Sindre Eide
Månedens salme oktober 2017
Amazing grace! / Å nåde underfull og stor (N13:342)
T: John Newton 1779, 1790 (v.6)
O: Trygve Bjerkrheim 1966 (v.5 til norsk 2011)
M: Columbian Harmony 1829
S: Trond H.F. Kverno 1972
Feiringen av Reformasjon 2017 topper seg naturlig nok i oktober, den måneden Martin Luthers teser ble slått opp på kirkedøren i Wittenberg i 1517. Søndag 15. oktober er alle menigheter i Den norske kirke oppfordret til å holde gudstjeneste med tema: Frelsen er ikke til salgs / Frelsa er ikkje til sals. Både på denne gudstjenesten og på andre reformasjonsarrangementer i oktober er det naturlig å synge salmer med stor vekt på nåde. Et opplagt valg er «Amazing grace», en av verdens mest kjente salmer som finnes i utallige språklige gjendiktninger og oversettelser.
Forfatteren, John Newton (1725-1807) vokste opp uten religiøs tilknytning. Han ble i ung alder tvangsvervet til Royal Navy (Den kongelige britiske marine). Som sjømann levde han et hardt liv og deltok blant annet i slavehandel. Han fikk en åndelig opplevelse, forårsaket av en storm som truet med å senke skipet han var på. Denne opplevelsen bidro sterkt til at han begynte å studere teologi. Han byttet ut sjømannsyrket med å være prest i Den anglikanske kirke. Det merkes at salmen «Amazing grace» er basert på personlige opplevelser, og vi finner gjenklang fra dette særlig i salmens første vers: Amazing grace! How sweet the sound! / that saved a wretch like me! Wretch betyr et usselt og stakkarslig menneske, men kan også henspille på å ha lidd skipbrudd (be shipwrecked).
Salmen ble skrevet til en preken på nyttårsdagen 1773. Den ble kjent først i USA, under de store vekkelsene på begynnelsen av 1800-tallet, lenge før den fikk oppmerksomhet i England. I nyere tid kom den for alvor frem igjen på 1960-tallet, også i Norge – både på engelsk og med Trygve Bjerkrheims nynorske versjon fra 1966. Senere, i 1973, kom Bodvar Schjelderups gjendiktning «Kom, kom og hør et gledens ord», som også finnes i N13 (nr. 440). Edvard Hoems oversettelse fra 1990, «Forunderleg, eit vrak som meg», kjenner vi fra Salmer 1997 (nr. 61). I Norsk salmebok 2013 (N13) er Trygve Bjerkrheims nynorske oversettelse valgt. Heldigvis er også den engelske originalteksten tatt med, og til glede for mange korsangere har vi en flott firstemmig sats av Trond H.F. Kverno i salmeboken.
En av de aller mest sentrale evangeliefortellingene om Guds nåde, «Sønnen som kom hjem!» (Luk 15,11-32), ligger som en klangbunn i denne salmen. Vi fornemmer at salmens jeg-person i det første verset identifiserer seg med sønnen som hadde ødslet bort farsarven, og innså hvor dypt han hadde sunket. Amacing grace! Å nåde underfull! Gud har åpnet hans øyne: I once was lost, but now I’am found, / was blind, but now I see.- So arm eg var, men ved Guds ord / eg ser, som før var blind.
I de følgende versene utfoldes temaet nåde, Guds nåde som frelser og frigjør, helt til når hjartet slår sitt siste slag (v.5).
Det er satt mer enn 20 melodier til John Newtons tekst, men melodien vi har i Norsk salmebok, er absolutt den mest populære. Dens opphav er ukjent, men er blitt behandlet som en folkemelodi i de amerikanske sørstatene. Den finnes første gang i samlingen «Columbian Harmony», Cincinatti 1829. Melodien bygger på en pentaton (fem-tone) skala, og kan dermed spilles på pianoets svarte tangenter alene. Det pentatone preget kommer særlig til uttrykk når vi hører den spilt til akkompagnement av skotske sekkepiper.
Hør den på NRK/Salmeboka minutt for minutt med Busserullgjengen og Bergstadkoret.