Oktober 2019: Jeg kan ikke bruke de dristige ord
Estrid Hessellund og Sindre Eide: Månedens salme oktober 2019
Jeg kan ikke bruke de dristige ord (N13:447)
T: Ragnar Leivestad 1969
M: Åge Haavik 1995
Finnes det noen «på bakerste benk»-salmer i Norsk salmebok? Begrepet ble lansert av Bjørn Eidsvåg med LP-en hans fra 1978. Noen husker fortsatt bildet på coveret til plata «På bakerste benk» - med mannen som titter frem fra benken langt bak i kirken og lurer på hva som skjer her inne. Bjørns sang med samme tittel som LP-en finner vi ikke i salmeboken. Men i Norsk salmebok 2013 finnes det i alle fall én annen salme vi godt kan plassere i «Bakerste benk»-sjangeren: «Jeg kan ikke bruke de dristige ord», med tekst av Ragnar Leivestad og melodi av Åge Haavik.
I salmens første vers møter vi bønnen om å bli levnet «en plass ved det bakerste bord – sett døren til salen på klem!». Den tidligere professoren i Det nye testamente ved Universitetet i Oslo, dr.theol. Ragnar Leivestad, hadde nok ikke problemer med å forstå gudstjenestens liturgi, slik Eidsvåg synger om menigheten som spretter opp og ned, komplett uforståelig for mannen på bakerste benk. I Leivestads tekst er det mye mer som står på spill. Her er det et fortvilet menneske som i det hele tatt lurer på om han hører til i de troendes fellesskap. Han vet om seg selv at «jeg ikke er slik som jeg skal» (v2). Men det er ikke det som er problemet. Han er ikke «knust av skam» over ikke å passe inn i det forventede kristne livsmønsteret. Hva andre mener om hans tro og liv er ikke det som bekymrer ham. Men er han god nok for Gud? Spørsmålet formuleres slik i avslutningen av det andre verset:
«Skjønt det at jeg hverken er varm eller kald, / er kanskje det verste for ham?» Her hentydes det til sendebrevet til menigheten i Laodikea, i Johannes åpenbarings tredje kapittel: «Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.» (Åp 3,15-16).
I det tredje verset fornemmer vi både lengsel og spirende tro: «På avstand jeg prøver å skjelne hans røst, / det kan jo bli brann av en gnist». Dette forsterkes i det fjerde og siste verset:
Min tro er så spinkel og tvilen så nær, / jeg har ikke noe å gi.
Men inni meg vet jeg at Jesus er her,/ og ber ham om lov til å bli.
Vi fornemmer et slektskap mellom Leivestads tekst og Ole Paus som skriver om «hjemlengsel i min sjel» i diktet (og bønnen!) som avsluttes slik: «Det begynner å bli et liv dette her. Det begynner å ligne en bønn». (Se Norsk bønnebok, også som tillegg til Norsk salmebok, bønn nr. 6, side 1137 i N13)
Norges offentlige utredninger, NOU 1981:40, inneholder salmeforslag til Norsk salmebok som ble utgitt i 1985. I denne spesielle NOU-en finner vi «Jeg kan ikke bruke de dristige ord» i et avsnitt med lesesalmer. Leivestads tekst gikk ikke videre til den offisielle salmeboken den gang. Åge Haavik forteller at i arbeidet med Salmer 1997 kom lederen, Tore Kopperud, til et av møtene og fortalte at han hadde fått det veldig for seg at Leivestads salme måtte komme med i salmeboktillegget. «Den kan komme til å bli til hjelp for noen», sa han. Haavik kjente til et par melodier som teksten nok kunne synges på, men ingen som passet til Leivestads lavmælte og ettertenksomme tekst. Komiteen utfordret Åge til å skrive en melodi for å vise hvilket preg en melodi til denne teksten burde ha. Haavik skrev en meditativ og nærmest resitativ melodi med en frygisk avslutning. Han hadde bare tenkt det som et eksempel på en melodisk stil som kunne passe. Komiteen insisterte på å ta den med i Salmer 1997. Og godt at den også ble videreført til Norsk salmebok 2013. «Den kan komme til å bli til hjelp for noen!»
Gå inn på NRK/TV, «Salmeboka minutt for minutt», og hør den sunget av Birkelunden Mannskor.