Mars 2018:
Estrid Hessellund og Sindre Eide: Månedens salme mars 2018
Du som styre straum og vind (N13:452)
T: Helge Stangnes 2005
M: Ivar Jarle Eliassen 2006
Må Guds eller Jesu navn nevnes for at vi kan kalle det en salme? Ikke nødvendigvis. I Eriks Bye’s Blå salme (N13 nr. 832) nevnes ikke Guds navn. Men det er ingen tvil om hvem salmens «du» er, tydeligst i det siste verset hvor sangeren henvender seg til «deg, du Hånd som sanker og som sår». Mens Erik Bye bruker en metafor for Gud knyttet til det landlige jordbrukslivet, bruker Helge Stangnes en tilsvarende metafor knyttet til livet på havet. I sin «Havsalme» henvender teksten seg til "Du som styre straum og vind".
Lyrikeren Helge Stangnes er født og oppvokst i Troms, og mye av diktingen hans har røtter i den nordnorske kystkulturen. Han skriver om en hverdag som folk i landsdelen kan kjenne seg igjen i. Språket han skriver på, er tilnærmet Senja-dialekt. I salmen «Du som styre straum og vind» beveger Stangnes seg i sitt velkjente kystlandskap. Han har flyttet landskapet inn i sitt eget sinn, som et bilde på strømmer og bølger av tanker, tro og tvil – ja til og med angst (v.3) som foregår inni hver og en av oss. Vi trenger et indre draft (sjøkart) som kan gi trygg kurs for livet. Teksten er formet som en bønn til ham som kan gi oss et slikt draft – han som kan stille stormene inni oss, og lose oss til den trygge havnen hvor vi kan finne ankerfeste: Still så stormen om min stamn, / du som veit mitt beste. / Los meg gjennom fallan fram / til eg i di trygge hamn / finn mitt ankerfeste (vers 4).
Tranøy menighetsråd og soknepresten i Tranøy var med på å foreslå denne salmen til den nye salmeboken, forteller sogneprest Håvard Losvik. Han syntes det var viktig å få inn salmer som er hentet fra nordnorsk miljø, - med bilder fra naturen her.
Selv forteller Helge Stangnes til Søndre Senniens budstikke (02/09/2008):
Tanken på salmeboka var langt unna då eg puska med denne teksten. Eg har jo før skreve den meir humoristiske "Salme i vårknipa", men så tenkte eg at det kunne vore artig og prøvd seg på en litt meir seriøs salmetekst. Arbeidet med teksten tok et par år. Så låg han til bokning et år til før han Ivar Jarle Eliassen, kantoren på Finnsnes, fekk nyss om at eg hadde nokka ligganes. Han var med i salmeboknemnda og har tonsett bl.a. Trond Hellemo sine teksta. Dermed fekk han meg med på å sende produktet inn med en tone han hadde laga. Salmeboknemnda har nokså strenge regla for språknormering, og dei laga et endringsforslag som eg ikkje aksepterte. Så spørs det om aust- og vestlendingan godtar forme som odda, skodda, grunnan osv. Eg trur forøvrig at Vårherre forstår senjamålet rimelig godt.
Melodien til salmen er som nevnt skrevet av Ivar Jarle Eliassen. Han har i en årrekke vært kantor i Lenvik og høgskolelektor ved Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) og Universitet i Tromsø. For tiden er han kulturrådgiver i Nord-Hålogaland bispedømme. Han har komponert og arrangert atskillig musikk for kirkelig bruk, og har vært sterkt involvert i arbeidet med den nye salmeboken og koralboken. Han er representert med 5 melodier i Norsk salmebok 2013. Vi fornemmer en stor respekt og varhet for tekstene han setter melodi til. Den enkle og lyriske melodien hans til denne månedens salme bidrar til å levendegjøre teksten.
Gå inn på NRK TV / Salmeboka minutt for minutt og lytt til salmen, sunget av komponistens datter, Synniva Eliassen, akkompagnert av komponisten selv på orgel.