Januar 2016: Så kom du da til sist
Estrid Hessellund og Sindre Eide:
Månedens salme januar 2016
Så kom du da til sist (N13 364)
T: Ylva Eggehorn 1999
O: Øystein Thelle 2006
M: Benny Andersson 1999
For 52 år siden debuterte 13-årige Ylva Eggehorn med diktsamlingen «Havsbarn». Hun har hele sitt voksne liv vært en særegen og respektert stemme i svensk kultur- og kirkeliv. Siden debuten på 1960-tallet har hun velsignet også oss i Norge og i mange andre land med en frodig og fargerik blomstereng av dikt, salmer, romaner, essays, avisartikler, og til og med et oratorium.
Som månedens salme i januar 2016 har vi valgt millennium-salmen «Innan gryningen», som ble fremført i svenske kirker 1. nyttårsdag 2000, med melodi av Benny Andersson fra ABBA, - hans første melodi noensinne til en religiøs tekst. Hans meditative melodi understreker den vare lengselen og undringen i Ylva Eggehorns tekst.
Øystein Thelle, som har gjendiktet salmen til norsk, forteller at han fikk den tilsendt fra salmebokkomiteen forut for den nye norske salmeboken. «Det er ikke så enkelt som mange tror å oversette lyrikk fra svensk til norsk. Mange rimord og ordrytmer er forskjellige. Iblant må det likefrem gjendiktes. Så også med deler av denne fine teksten», sier Øystein Thelle. De to siste ordene i sangen, «innan gryningen», som har blitt sangens tittel, har i Thelles oversettelse blitt til «før morgengry».
Salmen handler om det uhørte og forunderlige: at Gud selv kom til jorden som et menneske. Vi har ofte et gudsbilde om Gud som den høyeste, Gud som den hellige, Gud som troner over alt og alle i sin majestetiske skikkelse. Slike gudsbilder er en del av grunntenkningen i kristendommen, noe ikke minst byggingen av Europas katedraler bærer vitnesbyrd om. «Vi bygde katedraler høyt mot himlen, men du gikk hele tiden lengre ned».
Ylva Eggehorn gjør i det første verset et poeng av hvordan den Messias man ventet på, ble annerledes i virkeligheten enn det man hadde forventninger om. «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham» (Joh 1,11). Også i vår tid prøver vi på forskjellige måter å ta patent på ham. Slik uttrykkes det av Eggehorn og Thelle: «Vi tok deg frekt til inntekt for vårt eget, og flagget med ditt navn i krig og fred……men du gikk hele tiden lengre ned.»
I det andre verset sidestilles Jesusbarnets situasjon med krisesituasjoner som vår egen tid er så full av: Barn som ligger på jordgulv, mennesker som fryser og er på flukt. Og utfordringen følger: «..du fryser om vi ikke griper inn». Det er nærliggende å tenke på Jesu ord i Matteusevangeliets 25 kapittel, fra vers 35: «Jeg var sulten og dere ga meg mat; jeg var tørst og dere ga meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg…». Håpsperspektivet er også tydelig i dette verset. Jesu nærvær både i sorg og glede uttrykkes ved at han «stiger ut av alle tomme graver», er «en vind som varsler: det blir vår!» og «følger oss dit ingen annen når.»
I det tredje verset settes det navn på vårt eget forræderi og svik – også mot oss selv. Det er sterke formuleringer i salmeteksten her, men de er formet på en måte som gjør det mulig å ta dem til seg, fordi ordene uten å svekke det kritiske blikket, bærer bud om håp og nåde. Når tilværelsen er mørk og kald, kan vi, rett før soloppgang, høre fuglesang som vitner om den kommende varmen og det nye livet: «Ditt liv skal bære meg; jeg hører trosten som synger dagen inn før morgengry».
Salmen ble brukt som gjennomgangssalme på Olavsfestdagene i Trondheim 2014. Den ble sunget på gudstjenestene, og hver kveld ble salmen spilt fra klokketårnet i Nidarosdomen som avslutning på festivaldagen. Vi anbefaler at salmen brukes både på gudstjenester og i andre sammenhenger i Åpenbaringstiden 2016, denne julens ettertid som kan hjelpe oss til dypere innsikt og ettertanke når det gjelder hvem Jesus er.
Søk på «I grynningen» på youtube og du vil blant annet finne en vakker innspilling av denne milennium-salmen med den svenske sangeren Sara Lindvall Nyberg.