Juli 2021: Morgon mellom fjella
Månedens salme juli 2021
Presentert av Estrid Hessellund og Sindre Eide
Aarehke biejjie / Morgon mellom fjella (N13 796)
T: Christoph von Schmid 1812
O: Betty Ehrenborg-Posse 1852 (Sv) / Anna og Anders Thomasson (Ss)
Vidar Kristensen 2011 (N)
M: Johann Adam Anthes 1824
Ofte synger vi salmer uten å vite hvem som skrev teksten eller melodien. I en begravelse, på en gudstjeneste eller annet arrangement – bare teksten gjengis, som om den har oppstått av seg selv. Ikke et ord om at her er det noen som har brukt sin kreativitet og tid til å forfatte en tekst. Kanskje har også en oversetter bidratt. Og komponisten – hvem er han eller hun som har satt melodi til akkurat denne teksten?
Det er spennende å lese det som står med liten skrift over tekst og noter i salmeboken. Om denne månedens salme får vi vite at den ble oversatt til svensk allerede i 1852 av Betty Ehrenborg-Posse, svensk pedagog og forfatter som regnes som grunnlegger av den svenske søndagskolen. Siden den gang har salmen stått i en rekke svenske sang- og salmebøker. Nylig har den svenske salmeforskeren Inger Selander funnet ut at originalteksten ikke kom fra Amerika, slik det opplyses i den norske salmeboken. Den ble skrevet av den tyske katolske presten Christoph von Schmid med tittelen Der Morgen im Gebirge og ble trykt første gang i Tyskland allerede i 1812. Også opplysningene i salmeboken om komponisten skal være feil. Den tyske originalteksten ble opprinnelig tonesatt av Johan Adam Anthes og utgitt i hans Sechs kleine Lieder i 1824.
Den sørsamiske oversettelsen av Anna og Anders Thomasson har vært kjent og brukt i samiske miljøer både i Sverige og Norge i årevis, og det er flott at Vidar Kristensen nå har gitt den en nynorsk oversettelse, slik at den kan bli kjent og brukt i hele landet vårt.
Salmen har en svært sangbar melodi, men kan også synges på melodien til Fager kveldssol smiler (N13 817), ved å utelate den avsluttende gjentakelsen av «Gud er god». Også tekstmessig er det slektskap mellom disse to salmene. Vi synger i kveldssalmen om bekken som «brusar frå det bratte fjell» (817, vers 2) og i morgensalmen, «Morgon mellom fjella», om «bekk og flod som klukkar over hella» (796, vers 1).
I salmen «Morgon mellom fjella» synger vi om skaperverket som lovpriser Gud. Bekk og flod (vers 1), daler, fjell og strender (vers 2), skogen og fuglene (vers 3). Alle deltar de i lovsangskoret og jubler «Gud er god!» Dette minner om skapningens lovsang, slik vi møter den i flere av salmene i Salmenes bok: «Elvene skal klappe i hender og fjellene juble i kor for Herrens ansikt!» (Salme 98,8). «Lovsyng Herren – fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer, ville dyr og alt fe, krypdyr og fugler med vinger» (Salme 148, 7-10)
I det siste verset oppfordres vi mennesker til å delta i skapningens lovsang: «Kom, syng med i koret: / Gud, vår Gud er god, / Gud er god.» Slik kan vi møte morgenen sammen med alt det skapte, glede oss over morgensolen og den nye dagen som sender «lys i overflod» (vers 2).