November 2020: Å, dette skriket av en smerte

Estrid Hessellund og Sindre Eide: Månedens salme november 2020

Å, dette skriket av en smerte (N13:877)
T: Jan Terje Christoffersen 2005

M: Knut Størdal 2005

Mange lys et tent på kirkegårdene i tiden rundt Allehelgensdag. I mange kirker holdes det minnegudstjenester hvor de som har mistet en av sine kjære i løpet av det siste året, inviteres spesielt. Også her tennes det lys. Lys til minne om hver enkelt av dem som gikk bort. Lys som midt i sorgen og smerten også kan bringe et glimt av trøst og håp.

For november har vi valgt en «månedens salme» som både gir gjenklang og hjelp til å uttrykke den dypeste sorg og smerte, og samtidig åpner opp for håpet. Salmen henvender seg til et «du» som er gått bort, mens tekstens «vi» er de etterlatte. I presten og prestelæreren Jan Terje Christoffersens salme, «Å, dette skriket av en smerte», møter vi fortvilelsen over at vi ikke kan hente den avdøde tilbake. Vi «kan aldri nå deg der du er» (vers 1). I det andre verset synliggjøres savnet ved «to forlatte sko». Et gryende håp uttrykkes i det tredje verset ved at «vår sorg er vevd i samme stykke som bildet av en såret Gud». Ropet fra den korsfestede Kristus klinger sammen med våre dypeste rop i smerte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46).

Christoffersen forteller til Vidar Kristensen («Stevnemøte med Salmeboka», Eide forlag 2019) at han skrev teksten på en retreat sensommeren 2005. Han kom direkte fra en begravelse av en ung mor som brått ble revet bort og etterlot seg mann og en datter i småskolealder. Det brast for alvor ute ved bilen da båren skulle kjøres bort. Idet døren til bilen skulle lukkes, klarte ikke faren mer. Han ropte på Gud og kastet seg om halsen på sine nærmeste. «Det var et skrik som naglet seg fast i oss alle», forteller Christoffersen. «Jeg har sjelden følt meg så maktesløs som jeg gjorde da».

Like etter bisettelsen var Christoffersen på vei til retreaten hvor han skulle vie seg til stillheten. «Det ble ikke stille på flere dager», forteller han. «Smerten og skriket hadde festet seg, og jeg kunne bare finne stillhet ved å gi skriket rom og prøve å forstå hva denne smerten innebar. Slik ble salmen til.»

Hvert vers avsluttes med formuleringer inspirert av 1 Mosebok 1, 19 og de velkjente ordene ved jordpåkastelsen i gravferdsliturgien: «Av denne jorden er du kommet, og denne jorden var ditt sted» (vers 1). «Av denne jorden er du kommet, til denne jorden skal du bli (vers 2). Salmen gir ingen lettvint trøst i fortvilelsen over ikke å kunne møte den avdøde igjen. Men salmedikteren ønsker å bringe håp inn i sorgen med løftet: «Den som har mistet alt, skal få» (jfr. Mark 8,35), etterfulgt av de avsluttende ordene: «Av denne jorden er du kommet, av jorden skal du gjenoppstå» (vers 3).

Christoffersen tok kontakt med Knut Størdal som han kjente etter å ha oversatt et par sanger for gruppen «Vadested», til en CD med sanger fra Iona. «Jeg synes Knut har gitt teksten et verdig og slitesterkt tonefølge», skriver han til Vidar Kristensen.

Lytt til salmen på NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt» (Episode 33) . Her er det komponisten selv som akkompagnerer sin søster Helga Johanne Størdal.