Juli 2018: No kallar sol og sommarvind
Estrid Hessellund og Sindre Eide: Månedens salme juli 2018
No kallar sol og sommarvind (N13:333)
T: Edvard Hoem 2002 - M: Henning Sommerro 2002
Salmer kom i fokus på Festspillene i Bergen i år, ettersom Edvard Hoem var valgt som årets festspilldikter. I et intervju med Vårt land (24. mai) sier Hoem at «romanskriving krever nitidig arbeid, dag ut og dag inn, år ut og år inn. Salmer blir til på en langt mer umiddelbar måte». Mange av salmene hans er skrevet på oppdrag. Til Vårt Land forteller han videre hvordan månedens salme, «No kallar sol og sommarvind», ble til. Den var bestilt av prosten i Hallingdal for 16 år siden. Hoem skulle ha et innlegg på et seminar med tema «Kom heim» og hadde lovet prosten en salme med på kjøpet. Og tittelen på salmen ble den samme som tema for seminaret.
Etter å ha grunnet litt på uttrykket «Kom heim», ble salmen til på noen få timer. Hoem sendte den på faks til komponisten Henning Sommerro en fredag, og på lørdagen kom melodien tilbake. Det er naturlig å tenke seg at Sommerros sommerlette og sangbare melodi er inspirert av naturskildringene «sol og sommarvind» og «hav og doggvåte skog» i første vers. Melodien fremhever utropene «Far ut!», «Legg ut» og «Kom heim» (v.1-4) med et stort stigende notesprang.
Salmen ble første gang publisert i boken «Den fattige Gud. Salmar og balladar» av Edvard Hoem og Henning Sommerro. (Forlaget Oktober 2003).
«No kallar sol og sommarvind» er både en lys og lett sommersalme og en salme om livsreisen til ethvert menneske. Vi synger om menneskets utreise i vers 1 og 2 og om hjemkomsten i vers 3 og 4. I første del lyder kallet «Far ut!» og «Legg ut», i siste del lyder det «Kom heim!» Subjektet for kallelsen til å dra ut synes å være skaperverket, slik det uttrykkes i det første verset: «Far ut! Far ut! Kjenn himlens regn / og skjelv i nattevindens sus. / La auga gå mot ukjend verd, / og styr ditt steg mot ukjent hus.» I de to siste versene blir det tydelig at det er Skaperen selv som kaller mennesket til å komme hjem. Her merker vi salmens tydelige referanse til Jesu lignelse om sønnen som kom hjem (Luk 15, 11-32) – tydeligst med formuleringen. «Kom heim, kom heim til faders hus!»
Den som reiser ut, er en sulten sjel med store drømmer for livet sitt (vers 2). Slike drømmer hadde nok den yngste sønnen i bibelfortellingen også, han som ba om å få farsarven på forskudd, slik at han kunne reise ut og leve det gode liv. Det gikk ikke lang tid før han hadde sløst bort alt han eide og levde et stakkarslig liv i fremmed land. I Hoems salme finner vi ingen hentydninger til at utreisen fører til katastrofe. Salmen gir ikke svar på om drømmene blir oppfylt. Men de første linjene i det tredje verset understeker at livet på den grønne jord er et godt liv: «Så herleg er den grøne jord / med store fjell og vide hav.»
På bakgrunn av salmens lyse og harmoniske skildring av livsløpet, kan ordene om synd og nåde i salmens avslutning virke overraskende. Men slik får Hoem understreket at uansett hvor god livsreise et menneske kan ha, så er det å synde mot Gud, våre medmennesker og alt det skapte noe ingen av oss unngår. I salmens avslutning samsvarer gleden over hjemkomsten til sønnen i lignelsen hos Lukas med gleden over ethvert menneske som kommer hjem til «moders fang» og «faders hus»: «Var synda stor, er nåden stor! / Og himlens glede blir eit brus / av tusen venger over jord.»
Gå inn på NRK/Salmeboka minutt for minutt og hør salmen sunget av Atlanterhavskoret fra bygda Vevang, ved Atlanterhavsveien i Eide kommune.
(Kilde til en del informasjon om salmen: Nytt norsk salmeleksikon, bind IV. Utkommer høsten 2018.)