August 2017: Som toner i en evig sang

Estrid Hessellund og Sindre Eide
Månedens salme august 2017                                                                        

Som toner i en evig sang er dine ord og bud (N13:395)

T: Sven Aasmundtveit 2008, etter Qumran-tekst oversatt av Torleif Elgvin 2003
M: Irsk folketone

I 1947 gjorde en gjetergutt det første funnet av noen bokruller i en fjellhule i Khirbet Qumran, et sted som ligger omkring 10 km fra Dødehavets nordvestlige bredd i Israel. På stedet finnes det ruiner fra fortiden. Funnet av disse såkalte «dødehavsrullene» var en epokegjørende historisk hendelse, og det skulle vise seg at de kaster nytt lys over bibelhistorien og Jesu samtid.

Qumran-tekstene er under utforsking av en utvalgt gruppe forskere fra flere land. En av disse er den norske dr.theol. Torleif Elgvin, førsteamanuensis ved Høgskolen i Staffeldtsgata. Han er bibelforsker med Dødehavsrullene som spesialfelt. I boken «Mine lepper spiller fløyte» (2003) har han presentert en norsk oversettelse av et utvalg av tekster fra Qumran. Det er poetiske tekster – esseisk visdom -  fra Dødehavsrullerne og andre skrifter, som fører oss inn det jødiske folks tro, håp og lengsel i de siste par århundrer før vår tidsregning, og som har en særlig poetisk kvalitet.

«Som toner i en evig sang» er antagelig den første «Qumran-sangen» i en offisiell kirkelig salmebok.
Prost emeritus Tore Kopperud, som ledet salmebokutvalget frem til salmebokforslaget 2008 (Salmebok 2008, Eide forlag), fikk den idé at noe av dette Qumran-stoffet burde lyde i vår salmesang. Noen av våre salmediktere ble utfordret til å prøve å gi et utvalg av tekstene en sangbar form. Sven Aasmundtveit var blant dem, og han valgte teksten som hadde gitt Torleif Elgvins bok sin tittel: «Mine lepper spiller fløyte». Aasmundtveit bruker dette sitatet som avslutning på hvert vers: «Mine lepper spiller fløyte, Gud, etter dine noteblad». Han valgte en kjent irsk folkemelodi til sin sangtekst. En svært melodisk melodi som gir en fornemmelse av fløytens vare spill og lyse toner.

Hva er det som står på Guds «noteblad», og som vi utfordres til å spille etter? I det første verset understrekes det at det dreier seg om Guds ord og bud, som viser oss «den gode vei: å kjenne deg, min Gud». Teksten gir assosiasjoner til Salme 119 i Det gamle testamentet, en salme som understreker hvor godt det er å følge Guds ord og bud. Aasmundtveit uttrykker kjennskapet til Gud og hans ord og bud som sitt livs «kildevell, som gleden strømmer fra». I salme 119 ber salmisten: «Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede», v. 35.

Det andre verset understreker tryggheten og trøsten ved å kjenne Guds ord og lov fra tidlig morgen til sen nattetid. I begynnelsen av det tredje verset endrer salmen karakter. Etter de to første versenes lovsang av Gud og hans lov som gir så mye trøst og glede, kommer nå en syndsbekjennelse: «Mitt svik, min synd, den kjenner jeg, / mitt dyp, min mørke bunn.» Disse linjene er viktige som klangbunn for lovsangen. Å spille etter Guds noteblad er også å erkjenne sannheten om seg selv, å se sitt mørke, sine svik og sin synd i lys av Guds ord. Den vare og tydelige påminnelsen om dette i Aasmundtveits versjon av denne Qumran-teksten, gjør at det kjennes ekstra godt å synge ut den avsluttende lovprisningen: «Men du, min Gud, min rettferd er, / du er min faste grunn. Du er min fred, mitt kildevell / som livet strømmer fra. / Mine lepper spiller fløyte, Gud, etter dine noteblad.»

Gå inn på You Yube, søk på «Som toner i en evig sang», og hør Sven Aasmundtveit synge denne vakre salmen.