Mai 2018: Som vinden stryker mine kinn

Estrid Hessellund og Sindre Eide: Månedens salme mai 2018

Som vinden stryker mine kinn/Som vinden stryk om mine kinn (N13:521)
T: Anne-Ruth Jangaard 1992
O: Øystein Wang 1992

«Våren 1992 hadde komponisten Øystein Wang og jeg planer om å skrive en adventssalme», forteller Anne-Ruth Jangaard. «Slik ble det ikke. Hva som gjorde at det ble annerledes, vet jeg ikke, men ideen til ”Som vinden stryker mine kinn” kom mens jeg kjørte hjem fra jobb en dag den våren. Jeg stoppet ved flere busstopp underveis for å notere ned de tekstbitene og ideene som dukket opp. Seinere jobbet jeg videre med teksten, og resultatet ble ”Som vinden stryker mine kinn”.
Teksten er både på bokmål og nynorsk i salmeboken.

Hvem gjenkjenner ikke den gode opplevelsen av en varm vårvind som stryker våre kinn? Månedens salme for mai begynner med dette vakre bildet. «Slik er Den hellig’ åndens vind», fortsetter teksten, og forklarer på enkelt vis hvordan Gud berører oss og blir nærværende i livene våre ved Den hellige ånd. «For meg er det viktig at tekster er nære og berører livet», forteller Anne-Ruth Jangaard til Kjerkblad for Inderøy (nr. 2, 2014). Hun ønsker også at sanger med bibelske motiver skal ligge nær opp til bibeltekstene – og vi gjenkjenner to bibeltekster som denne salmen bygger sin tekst på. Den første teksten er fortellingen om Nikodemus fra Johannesevangeliets tredje kapittel. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer, og det var nok litt pinlig for en mann med en så høy og offentlig stilling å vise at han var nysgjerrig på Jesus. Han valgte å komme til Jesus om natten. Han hadde hørt Jesus snakke om «å bli født på ny», og lurte på hva han mente med dette. Det ble til en spennende samtale mellom de to, hvor Jesus blant annet sa dette til Nikodemus: «Undre deg ikke over at jeg sa til deg «Dere må bli født på ny». Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden».  (Joh 3,7-8)

Jangaard knytter Jesus-ordene til Nikodemus sammen med en tekst fra Paulus brev til galaterne: «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet , ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22-23). Det er ganske genialt å knytte disse bibeltekstene sammen. Det som muligens fortsatt var uklart for Nikodemus, og som kan være temmelig vanskelig også for oss når vi forsøker å forstå og forklare Den hellige ånd, blir tydelig og konkret ved hjelp av teksten fra galaterbrevet. «Vinden ser vi ikke, men vi merker den». Slik innledes Anders Frostensons salme om Ånden (N13 517). Og dette som vi hverken kan se eller forklare, tydeliggjør galaterbrevets tekst om Åndens frukter, poetisk beskrevet av Jangaard i det tredje verset i månedens salme: Og Åndens frukt skal være fred/ og glede, godhet, kjærlighet,/ et trofast og tålmodig sinn,/ det vil Den hellig’ åndens vind. I salmens siste vers knyttes forbindelsen til de to bibeltekstene sammen: Hør, Ånden blåser dit den vil,/ i sterke kast, og myk og mild./ Kom, blås til meg og gi meg tro,/ la Åndens frukter i meg gro.

Øystein Wangs melodi er vakker og flyter melodisk nesten som en mild vind. Han forteller at «det var en egen stemning i denne sterke og fine teksten som inspirerte meg umiddelbart, og melodien kom til meg ganske raskt.» Salmen kom med i Barnesalmeboka i 1999, og flere barnekor har den på sitt repertoar. Men i Norsk Salmebok 2013 står den ikke under barnesanger. Dette er like mye en sang for voksne. Det er en læresalme som barn lett kan forstå og som voksne kan lodde dypere i. Den fortjener å bli sunget mye, både i kor, på gudstjenester og andre samlinger. Syng den, les salmens tekst, snakk sammen om bibeltekstene, og undre dere sammen over Den hellige ånds virkninger i våre liv og i vår verden.

Lytt til månedens salme ved å gå inn på NRK/TV, «Salmeboka minutt for minutt». Her synger damekoret «Sangforeningen» salmen til Hektabandets akkompagnement, med komponisten selv ved flygelet.