Januar 2021: Vi roper i denne natten
Månedens salme januar 2021
presentert av Estrid Hessellund og Sindre Eide
Vi roper i denne natten (N13 704)
T: Einar Skjæraasen før 1945
M: Abbaye Ste Marie de Maumont omkr 1985
Vi roper i denne natten: Gi oss en vei å gå.
Gi oss ennå en stjerne å feste øynene på.
Einar Skjæraasen (1900-1966), dikteren og bankmannen som hadde sin oppvekst på gården Skjæraasen i Trysil, setter ord på den livsfølelsen mange av oss kjenner på i det året vi nå har gått inn i. Ropet i Skjæraasens dikt «Ledestjerne» har slektskap med de mange rop vi finner i Salmenes bok i Det gamle testamentet, som dette fra Salme 130: «Fra det dype roper jeg til deg, Herre. Herre, hør min røst! Vend øret til mitt rop om nåde», og det fortvilte ropet i salme 22 som innledes med «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»: «Jeg roper om dagen, men du svarer ikke, jeg roper om natten og får ikke ro» (Salme 22,3).
Er det rop som disse dikteren lar stige opp fra sitt eget dyp av fortvilelse i krigsårene 1940-1945? Diktet ble publisert i Den norske forfatterforenings julehefte «Julehelg» i 1952, men det ble skrevet under krigen, - en tid før 1945, opplyses det om i Salmeboken. Skjæraasens form er mild og varsom, slik vi kjenner den fra diktet «Du ska itte trø i graset» og den andre teksten han har med i Norsk salmebok 2013, «Himlen blåner for vårt øye, jorden grønnes for vår fot» (N13 296). Det er ikke de høyrøstede ropene vi møter i denne månedens salme. Det er enkle og inderlige bønner, fylt av både smerte, undring og lengsel.
I salmens andre vers ber dikteren om å få et «hjerte, ikke av vest eller øst», men et hjerte «som favner all verden grenseløst». I det tredje verset åpnes det opp både for gråt og inderlig bønn om fred: «Fred over jorden. Fred!» Salmens innledende bønn: «Gi oss ennå en stjerne å feste øynene på» kommer tilbake i avslutningen. Her er teksten inspirert av fortellingen om vismennene fra Østen som kom for å hylle den nyfødte kongen. «Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham» (Matt 2,3). Det er denne fortellingen som rammer inn Skjæraasens dikt, og som også gir diktet navnet «Ledestjerne». «Gi oss ennå bryte opp som de vise menn, / gi oss i natt en stjerne, og gi oss å følge den».
I biografien av Magne Skjæraasen, «En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen» (Aschehoug 1972), finner vi formuleringer som gir god bakgrunn for forståelsen av denne månedens salme: «Han hadde måttet erkjenne det ondes realitet i verden. Når det onde kunne gå så seierrikt over jorden som det gjorde i hans tid, så han det først og fremst som fravær av godhet, en fortvilet mangel på vilje til godhet. Han trodde klippefast på den kjærlighet som bærer i seg godhetens imperativ. Dette imperativ som byr mennesket å se til de såredes sår, å se og forstå og forsøke å la dommen være, som byr mennesket å bry seg om, selv når det ikke er ens eget det gjelder».
Skjæraasens dikt «Ledestjerne» ble til en salme i år 2000 da den katolske salmeboken «Lov Herren» (St. Olav forlag) publiserte den, både med en melodi av Wolfgang Plage og en melodi fra det benediktinske nonneklosteret sørvest i Frankrike, Abbaye Sainte Marie de Maumont. Det er sistnevnte melodi som er valgt i Norsk salmebok. Det er ikke oppgitt noe komponistnavn, men ifølge søster Ragnhild Marie Bjelland er den sannsynligvis skrevet av organisten Louis Thiry.