September 2018: Yakanaka Vhangeri
Estrid Hessellund og Sindre Eide:
Månedens salme september 2018
Yakanaka Vhangeri / La oss lovsynge Herren! (N13:390)
T: Folkesang på zulu/shona
O: Åge Haavik 1989 fra engelsk
M: Folketone (Makwaya, Sør-Afrika)
«Yakanaka Vhangeri, yakanaka!» Slik synges det gjerne på gudstjenester i det sørlige Afrika. Sangen finnes i mange forskjellige versjoner og på mange lokale språk, både i Zimbabwe, Sør-Afrika, Mosambik og andre sørafrikanske land. I noen menigheter benyttes den som fast respons til lesningen av evangeliet. «Evangeliet er vakkert, budskapet er godt nytt!» Omtrent slik kan det viktigste i teksten oversettes til norsk. I Åge Haaviks norske oversettelse fra en engelsk versjon innledes sangen med en oppfordring til lovsang. Forsangeren synger «La oss lovprise Herren», og menigheten svarer med et firstemmig «Halleluja!». Deretter kommer lovprisningen av evangeliet som det gode budskap, med referanse til ord fra Salmenes bok: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Salme 119, 105).
Med dette valg som månedens salme for september oppfordrer vi menighetene til å bruke den hver søndag som «Halleluja» før og etter evangelielesningen. Melodien er så enkel at menigheten kommer med ganske raskt. Og med en forsangergruppe som synger flerstemt, vil sikkert flere i menigheten henge seg på den stemmen som passer best. Å synge en sang som dette i en norsk gudstjeneste kan gi en opplevelse av solidaritet og enhet til tross for både kirkelige og kulturelle forskjeller i den verdensvide kirkefamilie. Vi synger hverandres sanger, vi lytter til det samme evangelium, vi deler tro og håp.
Etter afrikansk tradisjon er Yakanaka Vhangeri et typisk eksempel på en «Call – response» sang. Forsangeren bestemmer både tempo, rytme og sangens karakter når første strofe settes inn. Forsamlingen responderer og ledsager gjerne sangen med klapping og taktfast tramping med føttene. Det trengs ikke annen form for perkusjon eller bruk av andre instrumenter i denne sørafrikanske sangtradisjonen som gjerne bærer betegnelsen Makwaya. Opprinnelsen til denne musikalske stilarten er fra salmer, særlig fra England og USA, som misjonærene innførte. Unge i menighetene blandet disse vestlige salmemelodiene med tradisjonelle afrikanske sanger og laget enkle refrengaktige tekster på zulu, xhosa og andre lokale språk.
Den norske versjonen av Yakanaka Vhangeri ble første gang lansert på en afrikansk gudstjeneste under Kirkedagene i Bodø i juli 1989. Her holdt erkebiskop Desmond Tutu preken. Han fikk også hele menigheten til både å synge, klappe, trampe og danse til de afrikanske sangene på gudstjenesten i kirkedagenes store møtetelt. Åge Haavik og Sindre Eide var redaktører for Kirkedagenes sangbok. Denne ble i 1990 utgitt på Verbum forlag med tittelen «Syng lovsang hele jorden – 101 sanger fra mange land». Her finner vi flere sanger fra det sørlige Afrika. Et rikt tilfang av salmer både fra Afrika og hele den verdensvide kirke ble videreført i Salmer 1997 og har fått er bredt nedslag i Norsk salmebok 2013. I oversikten over «Salmer fra den verdensvide kirke (side 1418 i salmeboken) finner vi i tillegg til Yakanaka Vhangeri også Hamba nathi (633), Thuma mina (696) og et Halleluja (977.7) fra Sør-Afrika.
Lytt til Yakanaka Vhangeri slik den ble fremført i NRK/TV «Salmeboka minutt for minutt». Her er det Hekta gospelkor sammen med konfirmanter i Nidaros domprosti som synger.