Estrid Hessellund og Sindre Eide: Månedens salme august 2020
Nobody knows the trouble I’ve seen / Kven veit vel om den urett eg leid? (N13:470)
T: Afro-amerikansk spiritual
O: Edvard Hoem 1999
M: Afro-amerikansk spiritual
Black lives matter!
Det amerikanske traumet helt siden slavetiden har den siste tiden blitt en utfordring til oss alle om å ransake oss selv og tenke gjennom våre fordommer. Vi har fått en sterk påminnelse om alle menneskers likeverd – uansett hudfarge. Påminnelsen får vi også når vi synger en av de syv afro-amerikanske salmene i Norsk salmebok 2013 (N13), fem av dem med original engelsk tekst, to med både engelsk og norsk tekst. «Nobody knows the trouble I’ve seen» er en av dem, med Edvard Hoems oversettelse til nynorsk, «Kven veit vel om den urett eg leid?»
I den forrige salmeboken (NoS 1985) var det to afro-amerikanske salmer med. De ble den gang kalt «Negro spiritual». Endringen i betegnelsen fra 1985 til 2013 sier noe om at vi har kvittet oss med noen begreper om våre medmennesker som kan virke nedsettende.
Med sine sanger ga slavene uttrykk for sin smerte, sorg og fortvilelse over undertrykkelse og urett.
«Nobody knows» er en av de sterkeste av dem. Den er både et uttrykk for lidelsene under slaveriet og samtidig et rop til Gud og en håpsbekjennelse: «Nobody knows the trouble I’ve seen, nobody knows but Jesus». Hoem oversetter «trouble» med «urett» og knytter dermed teksten både til slavenes lidelse for 2-300 år siden og til den urett og undertrykkelse som mennesker opplever i dag:
Kven veit vel om den urett eg leid? / Kven veit vel om mi pine? / Kven veit vel om dei såra som sveid? / Høyr mitt halleluja!
Opprinnelsen til «Nobody knows» vet vi lite om. Den ble første gang publisert i «Slave Songs of the United States» (New York 1867), nedskrevet av William Francis Allen. Det finnes mange varianter av teksten. I en av de eldste synger slavene i ett av versene: «What makes old Satan hate me so? / Oh, yes, Lord. / Cause he got me once and he let me go, Oh, yes, Lord.” Det er interessant at dette verset er tatt med i den versjonen av «Nobody knows» som er gjengitt i «Skolens Sangbok», Mads Berg (25. utgave 1970). “Old Satan”kan ha dobbelt betyding, satan eller slaveeieren. Setningen “He got me once and he let me go” kan tyde på at slaven som en gang ble undertrykket, nå er i ferd med å bli fri. En slik tolkning knytter sangen til tiden rundt avskaffelsen av slaveriet midt på 1800-tallet. (Se Stig W. Holters artikkel om salmen i Nytt Norsk salmeleksikon, bind IV).
Den engelske versjonen av salmen I N13 er den samme som ble publisert i KFUK/KFUMs sangbok Treklang (første utgave I 1968). Det tredje verset om da Jesus «washed my sins away» har Hoem plassert som andre vers. Det gir god mening – også med et avsluttende vers som en bønn om Guds nærvær: Eg vil at du skal vera nær, / å, min Gud, / om ingen ser den sorg eg ber. / Å, min Gud!
En av de klassiske innspillingene av «Nobody knows» ble gjort av Louis Armstrong i 1938. Det er en betagende a cappella versjon med Louis og et mannskor som i det avsluttende «Glory hallelujah» også suppleres med lyse kvinnestemmer. Innspillingen finnes på Youtube. Du kan også gå inn på NRK/TV, «Salmeboka minutt for minutt» (Episode 17) og synge sammen med «The Adult Choir» fra First Lutheran Church i Decorah, Iowa, USA.