Mai 2017: Ærens konge, nådens herre
Estrid Hessellund og Sindre Eide
Månedens salme mai 2017
Ærens konge, nådens Herre (N13:320)
T: Henry van Dyke 1907
O: Eyvind Skeie 1997
M: Ludwig van Beethoven 1824
Det finnes melodier som folk nynner med på uten umiddelbart å huske hvor de kommer fra. Slik er det med Beethovens mesterstykke av en melodi som vi finner i hans niende symfoni, «Ode til gleden». I 1907 skrev Henry Jackson van Dyke (1842-1933) en salmetekst til denne musikken, «Joyful, joyful, we adore Thee». Van Dyke (1852-1933) var amerikansk forfatter, salmedikter, lærer og prest. Han jobbet som professor i engelsk litteratur ved Princeton University mellom 1899 og 1923 og var leder for komiteen som utarbeidet den første trykte presbyterianske liturgien, The Book of Common Worship (1906).
Det fortelles at Van Dyke skrev denne teksten inspirert av fjellenes skjønnhet i den vestlige del av Massachusetts og Connecticut. Den ble først publisert i 1911 i boka Book of Poems, og dikteren skrev selv om salmen: «Disse versene er et enkelt uttrykk for kristen tenkning og håp for den tid vi lever i. Dagens salmer må synges av folk som kjenner tidens tankesett, som ikke er redde for at vitenskap vil ødelegge religion, eller at noen jordisk revolusjon vil forkaste sannheten om Guds rike. Derfor er dette en salme om tro, glede og håp. Og den kan synges til Beethovens musikk: Ode til gleden.”
Her er første vers av originalteksten:
Joyful, joyful, we adore Thee, / God of glory, Lord of love;
hearts unfold like flow'rs before Thee, / Op'ning to the Sun above,
Melt the clouds of sin and sadness; / drive the dark of doubt away;
Giver of immortal gladness, / fill us with the light of day!
Det er denne teksten som danner utgangspunkt for Eyvind Skeies versjon. Skeie oversatte salmen til sangboken «Rop det ut», som er revidert i flere omganger siden den kom ut første gang på Lunde forlag i 1982. Redaksjonen hadde særlig melodien i tankene og ønsket seg en norsk tekst til denne.
Teksten forener et skapelses- og naturmotiv med flere andre motiver. I de to siste versene trer det tydeligere frem at dette er en salme for den kristne menighet. Det skjer gjennom treenighetsmotivet, bønnen om enhet mellom de troende, og betoningen i det siste verset av det kristne håpet:
Vi som bor i jordens riker, / her hvor døden ennå rår,
priser deg for morgenstjernen / som for våre øyne står!
Fylt av sang vi går mot lyset, / trosser sorg og nederlag,
mens vi ser mot soloppgangen,/ evighetens morgendag.
Eyvind Skeie sier selv om salmen: «Det gleder meg at denne salmen kom med i salmeboken. Det er fint for en menighet å kunne bruke Beethovens mektige og friske melodilinjer i gudstjenesten. Jeg har også merket meg at denne salmen anvendes en del ved vigsler, men faktisk også i begravelser. Men det er slik det er, når vi som arbeider med dette lykkes i å treffe den ekte salmetonen. Da kan det oppstå en tekst som, i forening med melodien, løfter frem troens livstolkning på en måte som passer i mange sammenhenger. I arbeidet med teksten la jeg vekt på å følge mønsteret og tankegangen hos Henry van Dyke, men det var nødvendig å være ganske fri rent språklig, for å få Beethovens melodi til å klinge inn i den norske salmetradisjonen.»
Lytt til salmen på NRK TV– Salmeboka MINUTT FOR MINUTT: Koret Gregos synger på Lambertseter sykehjem, med solist Pål Granberg.